Kilimanjaro- JAA det gikk! :-D

Besteget Kilimanjaro --> check!  ;-)

Gira for tur! 

Først en time i bil, og så var vi igang. 

Flott natur! Veldig grønt opp til ca 3000meters høyde,
så slik var terrenget første og siste dag.  

Hang fullt av barter ned fra trærne som måtte testes.
Var litt regn og en del tåke oppover, men motet holdes oppe det. 

Fint syn som møttes oss da vi kom ut av den tetteste skogen.  Dag 2.

Her er det egentlig veldig bratt ned, noe som er umulig å se på bildet.
Dette er fra dag 4. Dagsturen begynte kl 07 og startet likegreit med litt morgenklatring
i 1,5 time før mange timer til med trasking. 

Litt gnagsårplaster gjør susen!

Her følte vi at vi nærmet oss. Fant senere ut at det var laangt igjen :P
Dag nr. 4 like etter klatringa. 

Slacking på fjellet i pausen. Vi drakk hele tiden og prøvde også å spise mye nøtter, sjokolade og kjeks for å holde energien oppe. Hadde også hørt at dette hjalp godt på å unngå høydesyke. Så lenge appetitten var der måtte vi få i oss noe jevnlig, og egentlig om den ikke var der også. En i gruppa drakk hele 6 liter på en dag, og det uten å få tisse det ut igjen. Det ble litt mye av det gode og endte opp med mye oppkast.. Jeg drakk 3 liter vann på hver gåtur + te morgen og kveld, tror det var veldig passelig. Alle fire hadde camelback, så det var lettvint å slippe å ta pauser hele tiden for å finne flaska. 

Sjefsguiden Paul

Guide 2, Ureo

Guide 3, Frank

På hver camp ble det satt opp eget mattelt med bord og krakker. Maten var utrolig god.
Middagene var treretters og ble etterfulgt av en varm og god kopp te. Kveldene var kalde, så det var godt å kravle ned i posen allerede i 21, 22- tiden og opp ved 06-tiden. Jeg hadde med egen sovepose hjemmefra, så den hjalp med å holde meg varm, men de tre andre frøys veldig mye på nettene stakkars. Heldigvis var det alltid grei temperatur når sola kom, og da mulighet for å tine seg opp igjen når vi begynte å gå.

Campen på dag 5. Her kom vi i 17-tiden (?), spiste middag, prøvde å sove litt, spise litt igjen for så å gi oss ut på siste etappen mot toppen. Var enda 1300 høydemetere igjen som vi skulle bruke natten til å bestige. kl 23.45 begynte vi og timet det perfekt til å nå toppen til soloppganga ca 06.30. Det gikk utrolig sakte oppover. Pole, pole! I begynnelsen følte jeg meg veldig pigg. Vi gikk med hodelykt i bekmørket og kunne bare se litt foran oss og om man så opp kunne man se den nydelige stjernehimmelen og månen som viste vei. Tror det var en fordel å se så kort og bare tenke et skritt om ganga. Dette går framover! Jeg prøvde å oppmuntre de andre og holde igang en litt tungpusten samtale, men de tre andre hadde fått kjenne på hodepinen, kvalmen, svimmelheten og utslittheten før meg, så der var det ikke mye respons å få :-p Koste meg derfor med litt musikk på øret istedet :) Etter å ha blitt litt høy på meg selv om hvor lett dette var, at kallet mitt til 71 grader nord bare vokste og vokste og jeg følte jeg kunne løpt oppover, da smalt det. Intens hodedunking, skikkelig kvalme der jeg følte jeg skulle kaste opp for hvert steg, kroppen var helt utrolig tung, det var ikke lett å prate lenger og jeg hadde egentlig mest lyst til å sovne i pausene. Fikk vite etterpå at grunnen til at guidene var så strenge med å ikke la oss sove, var både fordi vi ville blitt iskalde og for at det ville vært vanskelig å våkne igjen da lufta var så tynn. Takk til guider for knipsing foran ansikt og dunking i armen for å holde oss våkne :) 

TOPPEN :D 10 min. med bildetaking før guidene pushet oss til å løpe ned igjen for å bli friske. Ble ikke så mange bilder herfra da ingen ønsket å ta av seg hanskene pga kulda og vi var litt gira på å bli fine i formen igjen ved å komme oss ned. Soloppgangen var helt nyydelig! Flotte farger på himmelen og sola skinte vakkert på de glinsende isbreene som lå ved siden av toppen. 

Her er hele crewet vårt. Finfin gjeng. Vi ble tildelt 3 portører hver, en kokk, en servitør, tre guider.
 Litt av en gjeng på 17 mannfolk som hjalp oss oppover. Etter at vi hadde gitt dem tips fikk vi flott sang som takk tilbake :)

Stolt mottaker av gulldiplomet.

Diplomutdelingen ble holdt like etter nedkomst med guider og kokken.
Vi fikk hver vår Kilimanjaro- øl og t-skjorte:)

Hjemme i huset igjen ventet min kjære tyske roomie med sjokoladekake til oss :D

Litt av en tur! Stor opplevelse :) Største deler av turen var en ren nytelse med flott natur og god stemning. De to- tre siste timene mot toppen var heavy, også begynnelsen av nedturen da hodet dunket og jeg helst ville stoppe og kaste opp istedetfor å løpe nedover. Da vi nådde den siste campen feiret vi med norsk kvikk lunsj sjokolade som hadde fristet oss i to måneder, men som var satt av til akkurat et slikt øyeblikk på turen. Stemninga var topp igjen :) Tenk at alle fire klarte å nå toppen. Helt perfekt! Etter denne natta var hodepinen min vekke, også apetitten var tilbake. Var tungt i låra å gå og småløpe nedover. Brukte 1,5 dag på å gå ned samme avstand som vi hadde brukt 4,5 dager på å gå opp. Etter diplomutdeligen smakte det deilig med en etterlengtet dusj før vi dro ut en svær gjeng fra doctors compund på middag. Litt støl i låra, men ellers var formen helt fin igjen :) Anbefaler turen på det sterkeste! Har skjønt at det er veldig tilfeldig hvem som komme opp og ikke. Jeg kjenner sprek gutt som har fått alvorlige symptomer og måtte snu, og jeg kjenner lat jente som har klart å klatre seg oppover til topps. Kjenner det var stas at vi var blant de som fikk bonusen av å nå helt opp :) Turen gav mersmak! Gleder meg til flere fjellturer =) Etter et par dager tok vi turen til Zanzibar og møtte Audhild og Julie som allerede hadde kost seg der i ei uke. FOR et ferieparadis! Perfekt restitusjon ;-)