Praksis uke 3, 4, 5. Litt fødsler og sånn =)

Uke 3+4 

De to forrige ukene var vi på en helsestasjon litt utenfor Moshi sentrum. Vi studde oss inn på "dalladallaen" (den lokale bussen som kan romme maaaange mennesker på lite areal!) hver morgen som transport til praksis. Intimt, svett, billig og greit :) Vi fikk være litt rundt på de ulike avdelingene som fantes på denne lille helsestasjonen. 

Flotte opplevelser

Praksisen her byr på mange ulike opplevelser. På fem dager fikk jeg være med på seks fødsler! Magiske øyeblikk:) Det å få se nye liv komme til verden er litt av en følelse! Spesielt under de fødslene som gikk helt fint for seg, kjente jeg på hvor fantastisk det var å få være til stede da de vakre små babyer kom til. Jeg fikk også lov til å assistere på et par av dem, så det var stas! På forhånd var jeg veldig i tvil om jeg ønsket å se fødsler, sånn i tilfelle jeg skulle ta helt skrekken selv, men når jeg ble kastet ut i det var det ingen tvil om at dette var noe jeg ikke kunne gå glipp av!

Selv om det nesten ikke brukes smertestillende her, så tror jeg det er like fint å se fødsler her som hjemme. Her er det ikke vanlig og kanskje heller ikke like akseptert for kvinnene å skulle skrike høyt når man har det vondt. Et triks som brukes her er å puste godt samtidig som man ligger å knipser. Noen kombinerer også knipsingen med litt klapping på brystet og klukking med tunga. Og i tillegg gjerne heftig blunking slik at øynene ser ut til å kunne falle ut. Det var litt komisk første gangen jeg så det her :-D Jeg ble også utrolig imponert over selvkontrollen. Tydeligvis et triks som funker og som man kan ta med seg ;)

Et liv fylt av kontraster

Den første fødselen jeg fikk se var en 6 mnd gammel baby som ble abortert og veide kun 400 g. Det var et knøtt altså! Såå mye mindre enn alle de bittesmå premature jeg hadde sett uka før. Den døde bare et par åndedrag etter fødselen, og det ble ikke gjort noe forsøk på å redde den. I Norge ligger den nedre grensen på hva som er mulig å redde på 500 g., så babyen hadde nok ikke overlevd hjemme heller. Det var trist å få se at moren mistet babyen sin. Antallet aborter er nok høyere her enn hjemme, så det virker nesten som om mange her tenker at død er helt naturlig, og at man må regne med at det kan skje. Noe som er trist er at flere av mødrene her skylder på seg selv dersom fødselen ikke går bra. Mange tror det er en straff og at man er fylt av onde ånder. I tillegg til alt det triste så var det også litt spennende å få være med på og få se den bittelitte. Huden til babyen var glatt og gjennomsiktig og man kunne se at det var mye som ikke var ferdig utviklet enda. Heldigvis endte fem av fødslene med levende skjønne babyer og jeg fikk være med på kontroller både av moren og babyen i ettertid av fødslene:) 

Andre opplevelser fra helsestajsonen/ klinikken

Vi har også fått sett: 

• HIV- testing. For mange en veldig tøff test å ta. Plutselig kan livet se så veldig anderledes ut. AIDS er den største dødsårsaken hos befolkningen sør for Sahara og ca 7% av Tanzanias befolkning er HIV positive. Alt for mange! Er flere prosjekter som settes igang for å få ned tallene, som feks. HIV sitt ABC-prinsipp. Det står for: Abstinence, Be faithful, use Condoms :) Enkelt og greit budskap. 
• Vektkontroll av barn. De ble hengt opp i bukseseler på kroken til ei vekt, ganske morsomt syn å se de henger der og dingler med beina ned:)
• Screening av gravide kvinner. Undersøkelse av magen, målinger som blodtrykk, vekt o.l. 
• Familyplanning. Det er blitt et stort fokus her i Tanzania, det å skulle informere om prevensjon og viktigheten av familieplanlegging. 

Undervisning om omskjæring

Tre av oss fikk være med på en undervisning holdt av en svensk dame som bor her nede. Hun presenterte temaet: Omskjæring av kvinner i Tanzania. Mange harde fakta kom på bordet. Dette var et av bildene hun viste.

Uke 5

Denne uka har vi hatt framføring for tanzanianske sykepleierstudenter. Vi forklarte hvordan hjemmesykepleien fungerer i Norge, og så fikk vi høre fra dem om deres opplegg her. Så denne uka har vi brukt til å lage presentasjonen og framføre den, i tillegg til at vi arbeider med et prosjekt om hygiene på sykehus og klinikker her nede.

Next week

Neste uke skal vi i praksis på et nytt sted. Litt usikre på om vi får lov å dra hjem til folk eller om det blir på en klinikk. Vi har iallefall fått beskjed om at vi skal være med på behandlingen av HIV-positive pasienter. 

Bosituasjon og helgeopplevelser uke 2+3 =)

Huset og bosituasjonen vår :)

Da vi kom hit tror jeg alle ble overrasket over hvor fint huset var i forhold til hva vi hadde sett for oss. Likevel er det mye som er annerledes enn hjemme og vi blir ikke helt bortskjemte heller ;) De siste dagene har strømmen kommet og gått som den vil. Vi føler egentlig vi har vært mer uten strøm enn med i det siste. Stort sett har det gått veldig greit, vi tenner stearinlys og løper rundt i huset med hodelykter. Noe som kan være litt kjipt er når strømmen forsvinner på kvelden, før eller midt i den etterlengtede middagen. Da blir det enten å vente på at strømmen skal komme tilbake igjen, som kan ta mellom 5 min. og 5 timer, eller finne litt kreative løsninger på hvordan man kan bruke ingrediensene til å få et måltid uten å trenge strømmen. Vi har også hatt en periode uten vann. Det var litt tungvindt å måtte gå 20 min for å kjøpe vann til å lage mat, vaske seg med og drikke. Nå er heldigvis vannet kommet tilbake igjen, og vi nyter KCMC sitt opplegg med å rense vannet vårt, slik at vi kan drikke det rett fra krana her. Luksus! Vi har selvfølgelig ikke oppvaskmaskin og heller ikke vaskemaskin så det blir mye gnikking, skylling, tørking og stryking av klær. Her brukes det hvitt arbeidstøy på sykehuset, noe vi ikke hadde fått vite på forhånd, så dermed blir det mye vasking på mitt ene hvite arbeidsantrekk. Er et prosjekt å få hvitt tøy hvitt igjen etter en dag ute i den røde sanda som virvler rundt. Etter at vi har hengt ut tøyet til tørk, må det strykes. Strykinga dreper mangofluer som visstnok kan sette seg i vått tøy og krype inn under huden om man ikke får drept de :S I går fikk jeg en følelse av at jeg hadde noen som overvåket meg da jeg stod med klesvasken. Jeg kikket opp i vinduet og der hang denne digre gresshoppa som studerte meg i aksjon. Det kryr av gresshopper rundt huset, så om man går med skjørt må man være forberedt på at det fort kan være noen som hopper opp for å kile deg litt på låret :P 

Får sjekka refleksen rett som det er, og den er på topp! Er ikke sjeldent jeg hopper til fordi jeg holder på å trø på slike eller holder på å ta rett på et krypdyr når jeg egentlig bare skulle ta meg en frukt på kjøkkenet :S Dyrelivet er stort! Både ute og inne ;P Får også trent litt spenst på joggeturer når det krasler i gresset eller hekken noen centinmeter unna. Er det en slange? Apekatt? Gekko? Villsvin? Eller kanskje bare en fugl eller firfirsle;) 

Dusjen vår har en utrolig liten stråle, så det tar laang tid før man får ut shampoen. Er veldig tiltak, så da er det fint å teste ut litt alternative, morsomme og effektive metoder ;) 

Er ikke bare de norske hønene som kakler inne i huset. Vi har godt selskap av høner også ute i hagen og med en hanefar som begynner å gale kl 05.30 om morgenen… Stemning :)

Utflukter lørdag 6. og 13. oktober

Denne og forrige lørdag har vi hatt fine utflukter til Lake Chala og til Hot Springs. EVENTYRLIG fint på begge stedene! Bildene kan bare gi en lite hint om hvor flott det var der :) 

Her er Lake Chala. Vi fikk se slange, apekatter, to krabber og mange, mange firfirsler. Vi håpte også på å få se elefanter, men de var visst ute på tur for en stund, så det får vi ta senere. Vannet var knallgrønt og flott! 

Flott tur ned til laken

Marie og jeg klarte ikke å motstå et bad i det grønne fine vannet. Vi fikk på forhånd vite at det ikke fantes farlige parasitter akkurat der og at krokodillene holdt til litt lenger ut :)

Stilig firfirsle i vannkanten

En fin bavian som vandret rundt med rompa bar

Under kommer bilder fra Hot Springs=) 

Vi tok taxi dit lørdag 13. oktober sammen med tre ergoterapi-studenter fra høyskolen i Bergen, tre fysio-studenter fra Sverige og en medisinstudent fra Nederland. Har blitt kjent med en del andre utvekslingstudenter som jobber på sykehuset her, både fra Australia, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige, New Zealand, USA og England. Stadig dukker det opp nye studenter, og stadig er det andre som drar, så det er mange hyggelige folk man kan bli kjent med både av innvandrere og lokale.

Nyyydelig plass! Tror vi kommer til å dra tilbake igjen :) 

Koser meg i slynga!

I dag har jeg vært på joggetur og på bytur med jentene. Vi var på kafè og kjøpte grønnsaker på markedet. Det var den søndagen:) Tror jeg har veldig godt av litt Afrika- tempo til en forandring. Etter ei finfin helg er jeg klar for mer praksis :) 

På sykehuset, KCMC i 1. og 2. uke

På sykehuset, KCMC (Kilimanjaro Christian Medical Centre). Uke 1 + 2

Nå er vi ferdige med syv spennende dager på sykehus. Vi ble delt inn i grupper på to og to og roterte på å være på obstetrikken, ortopeden og på premature avdeling.

Obstetrikken var for undersøkelse og behandling av kvinnene som skulle føde eller som akkurat hadde født. I tillegg hadde de også screening og vaksinering av en dag gamle babyer. Her ble det nesten bare å dilte etter legene som gikk visitt og kose med de nydelige små barna som ikke hadde friske mødre til å passe på dem. Helt super oppgave det ;) Vi savnet å se fedrer som støttet opp om de stakkars kvinnene som skulle eller hadde gjennomgå mye smerte. Så en oppfordring til mannfolkan: stikk iallefall innom dama di når hun er på sykehuset for å føde! :) Det snakkes mye på swahili både til pasientene og mellom personalet, og vi kjente en smule skuffelse over at vi ikke skjønte så mye som vi hadde håpt på :P Vi sperrer opp ørene når det snakkes om mzungu (=hviting på swahili), men hva de snakker om oss er noe usikkert.. Vi bestemte oss for å tro at de sikkert bare digger oss;)

Så var jeg på ortopeden. Sitter igjen med mange inntrykk derfra. Der var det alt fra søte småbarn med et enkelt armbrudd, til motorsykkelskadde pasienter med store og alvorlige skader. En del hadde også fått kjipe trykksår og muskelsvinn, etter mye liggetid under behandlinga av den primære skaden. Fikk til og med oppleve litt Grace Anatomi- tendenser med frieri fra en av pasientene der. Score! Har fått beskjed av brødrene mine at jeg må ta med meg en fyr hjem med tynne legger som de kan trene opp til å bli norsk verdensmester i løping. Funker det med syltynne legger pga lammelse og muskelsvinn…? I tilfelle er saken biff :)  

De siste dagene var jeg og min kompanjong, Audhild, på premature avd. Der var det fortidligfødte babyer som skulle vaskes, mates, veies, vurderes og behandles med medisiner. Barna vi så veide helt ned til 800 g. :S Kjente det var litt skummelt å skulle bade de utrolig skjøre små nurkene, men gikk heldigvis helt strålende. Spedbarnene her er ofte ganske hvite før de blir mørkere etter hvert, så der gled vi rett inn og vi fikk dele på kallenavnet mzungo med dem. Jeg hadde pakket med meg en del kuvøseposer som venner og familie hadde strikket før jeg dro, etter inspirasjon fra et prosjekt som ble startet i Haydom. Både de ansatte der og mødrene digga klærne! Så hjertelig takk til dere som har strikket :D Følte jeg ble ganske poppis etter det;) Jeg ønsket ikke å plage de syke pasientene med for mye bildetaking, tror heller ikke jeg hadde fått lov til det, men på premature avdelingen derimot fikk jeg lov til å knipse i vei etter at jeg hadde gitt dem gaven. 

Tok vekk bildene av de skjønne ungene pga etiske retningslinjer. 

                                 

Takk til venner og familie for fine hjemmestrikka "kuvøseposer". De premature barna som fikk dem, var helt utrolig skjønne i dem! Jeg tenkte kanskje at de kom til å være litt små for dem, men det var det absolutt ingen fare for. De hadde heller noe å vokse i :) 

Her snakker vi O2 kolbe! 

Chai te

Hver dag er det lunsjpause i 11-12 tida. Da samles sykepleierne og av og til legene også til chai-te og loff. Chai-te er altså te kokt på melk, vann og massevis av sukker. Vi får creds om vi drikker og spiser mye, men om man kun tar ei skive med loff blir jeg alltid spurt: "Are you afraid to become just as fat as I am"? mens de ler høyt og stryker seg over den store, spretne Afrika rompa si;)

African time

Tålmodigheten testes litt, men jeg kjenner den bedres stadig:) Hjemme hadde jeg blitt relativt utålmodig hadde jeg måtte sitte stille i en halvtime- time før vi kommer igang med noe. Nå klarer jeg mer å slappe av og bare innse at ting tar tid. Det gjør ikke noe å vente litt, senke skuldrene, lene seg tilbake og la tankene flyte fritt eller la være å tenke på noenting, herlig :) Som de sier her: tiden går ikke, den kommer. 

To og to

Jeg synes det er veldig greit at vi er sammen to og to for å kunne dele tanker rundt det vi har opplevd ute i praksis. I tillegg er det alltid spennende å komme hjem for å høre hva de andre jentene har å fortelle! Mange inntrykk og opplevelser, både av kjipe og av fine situasjoner. Vi har ingen planer om å bli innlagt på sykehuset her nede, men vi har som oftest helt fint som observatører og assistenter =) 

Hjemmesykepleie

Nå er vi ferdige på det store sykehuset, KCMC, og skal ut i "hjemmesykepleie". Tror det blir umulig å finne et likt opplegg som studentene hjemme har under denne praksisen, av den grunn at de ikke har den form for hjemmesykepleie i Tanzania. Akkurat nå virker det mer som om vi skal være mest borti mindre og mer lokale klinikker. I tillegg skal vi også være med på noen forelesninger med de lokale sykepleierstudentene:) Spennende!